Siste helg i september var det dags for årets Rock The Boat og 23 rocka timer ombord på Stena Saga. Allerede i avgangshallen ble vi møtt av gjøglertrioen Onkel Stewart som var satt til å varme opp gjestene før vi satte seil, det klarte de vel på sin spesielle måte. Helga var preget av mye god musikk, rock’n’roll, rockequiz, rocka drinker, høy seidelsvinging og topp stemning blant både gjester og band.
Foto Arash Taheri
LØRDAG 24. SEPTEMBER
Evergrey: Evergrey må vel sies å være den største headlineren på årets cruise, selv om det vil variere utfra hvem du spør. Men med lang tid siden de sist spilte i Norge, og med et rykende ferkt album som bare var to uker gammelt, lå det meste til rette for en fet gig i norsk farvann. De sparket i gang med “Passing Through” – ett av høydepunktene fra den nye skiva “The Storm Within”. Den nye skiva var kun representert med denne og “In Orbit”, som egentlig er en duett med Nightwish’ Floor Jansen, men som Tom Englund her tok alene. Av en katalog på ti album fikk vi servert godlåter fra syv av dem, blant annet “Leave It Behind Us”, “Broken Wings” og undertegnedes favoritt “Black Undertow”, før de rundet av et knallbra sett med “King Of Errors” og “The Grand Collapse” – begge hentet fra forrige skive “Hymns For The Broken”. “Wrong” uteble dessverre, men ellers leverte gutta som forventet, og jeg håper det ikke blir lenge til de finner veien til Oslo. 5/6 | Marianne Lauritzen
Evergrey
SØNDAG 25. SEPTEMBER
Borderline Bitches: Oslo-bandet Borderline Bitches hadde fått den utakknemlige oppgaven med å vekke liv i publikum søndag formiddag. Men med sin skranglerock med høy partyfaktor bød ikke det på altfor store problemer. De rocket i gang en ny konsertdag på Stena Saga, og lyktes med å få folk tørste selv dagen derpå. Noe jeg antar var ett av hovedmålene deres, utover å få vist seg frem for et nytt publikum. Borderline Bitches leverte en halvtime med solid pønkrock og topp stemning, og de avsluttet settet med en hyllest til tigerstaden, og kanskje sin beste låt, “Oslo ‘til The Day I Die”. 3/6 | Marianne Lauritzen
Borderline Bitches
Divided Multitude: Etter en bra start på dagen i rock’n’rollens ånd, var det på tide å bevege seg over i en mer progga sfære med Trondheimsbandet Divided Multitude. De spiller progmetall med gode melodier i fokus, dog kan enkelte av låtene bli noe like og gli litt i hverandre. De mangler liksom noen låter som stikker seg mer ut. Men de er dyktige musikere og leverte definitivt en bra gig. Og de klarte såvisst å få opp stemninga blant festglade cruisegjester dagen derpå. Divided Multitude er absolutt et band du bør sjekke ut neste gang de spiller i nærheten. 4/6 | Marianne Lauritzen
Divided Multitude
Sahg: Bergenserne i Sahg er høyaktuelle om dagen, med ny lineup og nytt album som ble sluppet dagen før vi satte seil med årets rockecruise. De sparket i gang med knalltøffe “Black Unicorn” fra den nye skiva, og satte raskt standarden for hva vi hadde i vente de neste 40 minuttene. Musikken er mørk, melankolsk og tung, med progressive elementer og influenser fra både doom metal, stonerrock og heavy metal. Det er vanskelig å komme utenom Black Sabbath som referanse hvis man enkelt skal prøve å forklare hvordan Sahg høres ut. Et par låter ut i settet ytret vokalist Olav Iversen noe om at de ikke hadde for vane å spille på søndager, og at meningheta sannsynligvis hadde satt kirkekaffen i halsen om de visste hva som foregikk på båten denne søndags ettermiddagen, før de fortsatte med “Hollow Mountain” og “Repent”. Sistnevnte var ett av høydepunktene. De avsluttet med to låter til fra det nye albumet; førstesingel “Sanctimony” og den norrøninspirerte “Blood Of Oceans”. Jeg overhørte folk som ikke hadde kjenskap til bandet på forhånd uttale at dette var cruisets største positive overraskelse. 5/6 | Marianne Lauritzen
Sahg
Evergrey (acoustic): For de av oss som er over gjennomsnittet glad i Evergreys musikk var det gledelig at de også skulle spille et akustisk sett dag nummer to. De hadde fått æren av å runde av årets cruise i en nedtonet setting. Jeg fikk med meg Evergrey akustisk på Sweden Rock i fjor og visste dermed at dette var en perfekt avslutning på en ellers så rocka helg. Elektriske gitarer var byttet ut med kassegitarer, og det var hyggelig å se Jonas Ekdahl lenger frem på scenen, hvor han hadde byttet ut trommesettet med en cajon. De var flinke til å variere settene på disse to konsertene – det var kun tre låter som ble spilt begge dager; “Broken Wings”, “Recreation Day” og “King Of Errors”. Førstnevnte åpnet dette akustiske settet, etterfulgt av den selvskrevne “Hymns For The Broken” – de roligste låtene deres var nærmest en selvfølge å gjøre i akustisk versjon. “Words Mean Nothing” og “Missing You” var andre eksempler på dette. Av låtene som var mest forandret fra original til akustisk utgave var “These Scars” en høydare. Nydelig rett og slett! Etter nest siste låt “King Of Errors” kunne Tom Englund fortelle at de alltid pleide å avslutte sine akustiske konserter med samme coverlåt, for at ikke folk skulle gå hjem og skjære over håndleddene sine etter å ha hørt på deres selvmordsmusikk, og dermed dro de i gang Iron Maidens “Wasted Years”. En finfin versjon som også vekket til live det mer rocka publikummet i salen. Jeg savnet “I’m Sorry”, ellers var det ikke mye å utsette på setlista. Definitivt helgas mest stemningsfulle øyeblikk. 5/6 | Marianne Lauritzen
Evergrey