Drabant Music
Duoen Marie Munroe og Christer Knutsen er ute med sin debutskive. Det vil si, noe nytt samarbeid er dette ikke. Munroe og Knutsen har bidratt på hverandres soloalbum siden 2004, hele syv utgivelser har det blitt, men dette er altså første gang de gir ut et helt album sammen. Og det var ingen dum idé, for man kan vel trygt påstå at de er enda sterkere sammen enn på egen hånd.
Christer Knutsen har ikke gitt ut noe solomateriale siden 2009, så dette var et gledelig gjenhør. I mellomtiden har han blant annet vært opptatt som fast medlem i bandet til Sivert Høyem. Marie Munroe var også gjesteartist på Høyems siste album «Lioness», og var i tillegg med på flere av konsertene på den påfølgende turneen. På «A Murder Of Crows» bidrar Munroe med vokal og autoharpe, mens Knutsen står for både vokal, gitar, bass, tangenter og noe slagverk.
Starten på åpningssporet «If You Don’t Try» vekker assosiasjoner til Sarah McLachlan, og det er ikke akkurat noen ulempe. En vakker og nedstrippet låt bestående av Munroes vokal og Knutsen på piano. På «Parallell Tracks» er det Christer som får lov til å stå for hovedvokalen, med Marie på utfyllende koring. Og slik veksler de på gjennom hele albumet.
«FTS» er en av Marie Munroes tidligere utgitte låter fra 2011, men sammen med Knutsen har hun kastet ny magi på den. Dette har blitt en helt ny låt. Og for en låt. Den er langt bedre enn originalen. Definitivt ett av albumets sterkeste spor, som like gjerne kunne vært gitt ut av Emmylou Harris. Ekstra fint blir det når Knutsen hiver seg med på koring mot slutten av låta.
Like etter Tom Pettys bortgang ga duoen ut sin egen variant av «Insider», som slettes ikke gjør skam på hverken Tom Petty, Stevie Nicks eller låta. Det er en vakker versjon de har klart å lage her. Dette er også albumets første fulle duett. Stemmene deres kler hverandre godt, og som tidligere korist setter jeg ekstra pris på de partiene på plata hvor de synger tostemt.
«Let’s Let Go» er også en duett og er den første singelen som ble sluppet fra albumet. Dette er også en av Munroes tidligere sololåter. Også denne har fått en ny vår, og er vesentlig vakrere i tospann med Knutsen. «Never Told Her About You» var den første låta Knutsen skrev med duoen i tankene. Her har han selv hovedvokalen, mens Munroe hjelper til med å fylle ut lydbildet.
Munroe og Knutsen har tydeligvis flere inspirasjonskilder de ønsker å hedre, og har derfor også med en hyllest til Tom Waits, i form av «Hold On». Sunget av Marie, og denne versjonen sender en ørliten tanke til Beth Hart. En flott coverversjon, jeg kan ikke tenke meg annet enn at Tom Waits selv vil like den hvis han hører den.
Platas svakeste spor er i mine ører «Red Shoes». Muligens fordi den representerer et taktskifte og dermed skiller seg ut fra resten. Skiva rundes deretter av på samme måte som den startet, med en annen utgave av åpningslåta «If You Don’t Try». Jeg foretrekker den opprinnelige, da noe av magien har forsvunnet fra denne innspillingen som har en helt annen beat.
Albumet kunne med fordel inneholdt noen flere låter. Ni låter er rett og slett litt i underkant, spesielt når to av dem er coverlåter, to er nyinnspillinger av gamle låter og én av låtene figurerer i to versjoner. Da sitter vi igjen med kun fire nyskrevne låter. Når det er sagt så er Tom Pettys «Insider» og Munroes «FTS» de to største høydepunktene her, sammen med den første versjonen av «If You Don’t Try».
Plata er vel verdt å sjekke ut. Den inneholder flere stemningsfulle låter som kan varme de fleste på kalde vinterkvelder. Denne duoen er for øvrig også verdt å få med seg live.
4,5/6 | Marianne Lauritzen
Utgivelsesdato: 26.01.2018
Publisert i Norway Rock Magazine #1-2018