Vagrant
Det er fire år siden sist vi hørte noe nytt fra Garbage, men nå er de altså ute med sitt sjette album. Et album som høres ut som en mer moden og voksen utgave av Garbage, samtidig som de nærmer seg litt mer den mesterlige debutskiva fra 1995.
Albumet åpner med den tidvis svevende «Sometimes», med en stakkato beat som tidlig krever oppmerksomhet. Andre låt ut er første singel «Empty», skivas mest energiske låt og den som minner mest om tidligere Garbage-utgivelser. Kanskje ikke så rart at den ble valgt som første smakebit fra plata.
«If I Lost You» er en liten trip hop-perle, hvor både musikken og Shirley Manson ligner en hel del på Goldfrapp, dog når den ikke helt opp til «Milk» fra deres første album. Etter denne følger «Night Drive Loneliness» i samme fotspor, før «Even Though Our Love Is Doomed» som høres ut som en soft utgave av PJ Harvey – nærmere bestemt som en mykere versjon av «Down By The Water». Det er fra denne låta strofen «Strange Little Birds» er hentet. Denne glir så videre over i den Blondie-aktige «Magnetized».
Det definitive høydepunktet her heter «So We Can Stay Alive». Dette er den mest grungy låta – med masse trøkk og fete trommer. Den avløses av «Teaching Little Fingers To Play» hvor tankene vandrer tilbake til Madonna rundt årtusenskiftet, før den rolige «Amends» setter punktum med strykere og en Manson som til tider høres en anelse ut som Tori Amos. I rekken av kvinnelige inspirasjonskilder er nok Amos også en av dem, ettersom albumtittelen «Strange Little Birds» er påfallende lik Tori Amos sin «Strange Little Girls».
Garbage har med andre ord ikke levert noe søppel denne gangen, men et solid håndverk innen sin sjanger.
4/6 | Marianne Lauritzen
Utgivelsesdato: 10.06.2016