Torsdag 15. oktober 2015
I løpet av sin 26 år lange karriere har CC Cowboys kun gjestet Musikkflekken en gang tidligere. For andre gang i historien tok de nå altså turen fra plankebyen til Sandvika. Gutta var tilsynelatende glade for å være tilbake, og åpnet med deres nyeste singel «Magisk», som for å sette en standard for kvelden. Og litt magisk var det faktisk at en av kordamene også spilte fiolin. Videre fulgte en lang rekke låter fra de fire siste skivene, kun avbrutt av «Nå kommer jeg og tar deg» og «Damene i Domus». Hele 11 låter fra siste tiår, hvorav fem av dem var fra årets album «Til det blir dag». Magnus Grønneberg ga publikum tilnavnet Sandvika Gospelkor under låta «Gå», som er det nærmeste CC Cowboys kommer en gospellåt. Og før de fortsatte med «Blitt meg fortalt» fortalte han selvironisk at de, etter en litt seig skriveprosess, var både kry og stolte over å fortsatt finne på noe «nytt». Ja, for det er sånn med CC Cowboys at du vet hva du får. Både på plate og på konsert. Fint tenker jeg, for man blir sjelden skuffet. Skuffet ble jeg heller ikke over lyden denne kvelden. Det var spesielt klar og fin lyd på vokalen, noe som er ganske essensielt for å få med seg Grønnebergs poesi.
Det eneste negative å trekke frem er at CC Cowboys er såpass folkelige at det var stinn brakke
på Musikkflekken, selv på en torsdag. Konserten var utsolgt en god stund i forveien. Hyggelig for både bandet og Flekken selvfølgelig, men litt slitsomt for oss som er over middels musikkinteresserte, når folk er mer opptatt av å skravle enn å høre på musikken. Det var nok mange som hadde tatt seg en tur ut fordi det skjedde noe i nærmiljøet, og ikke nødvendigvis fordi de var blodfans. Ikke uventet ble det derfor mest liv i Sandvikakoret da 90-tallshitene kom på rekke og rad på slutten av konserten. «Død manns blues», «Tigergutt» og «Vill, vakker og våt». Etter dette gikk de av scenen, for så å komme tilbake for å ta to låter til, deres aller første singel «Harry» og deres største hit i nyere tid «Kanskje du behøver noen».
To av ti studioalbum var ikke representert på kveldens settliste, men med et så stort repertoar er det vanskelig å ikke savne noen låter. Jeg avslutter med Magnus Grønnebergs egne ord: «En alle tiders torsdag».
5/6 | Marianne Lauritzen