SPV
The Carburetors er endelig tilbake, etter mange års taushet. Hele ni år har gått siden forrige studioalbum. I mellomtiden har vi fått noen samleplater og noen nye låter, men først nå er de ute med en ny fullengder. Og jaggu har de brukt tida godt. Dette er, etter min mening, det beste albumet de har gitt ut.
Første singel ut var “Shot Full Of Noise”, som ga en grei pekepinn på hva som ventet oss på resten av albumet. Fast forward rock ’n’ roll. Andre singel fra skiva var “Lords Of Thunder”, med Shagrath (Dimmu Borgir) som gjesteartist. En litt annerledes Carburetors-låt som sitter som bare det. Jeg synes gutta kler å låte hakket mer metal, og i tillegg til den låta må jeg trekke frem “Days Of Metal” som en av de låtene jeg liker best på plata. “Don’t Touch The Flame”, som de deltok i Melodi Grand Prix med i 2012, har også funnet veien til denne skiva, naturlig nok siden dette er første album de gir ut etter det. Ellers er “Blood For Blood” og “The Undertaker” låter man stadig tar seg selv i å synge på.
Noe uventet er det dog at skiva avsluttes med en pianoballade. Her får vi kun servert Eddie Guz på vokal, akkompagnert av Geir Bratland (Dimmu Borgir) på piano. Og det funker på et merkelig vis som en kontrast til motorintroer og diesellukt. “Laughing In The Face Of Death” er hel ved.
5/6 | Marianne Laurizen
Utgivelsesdato: 20.11.2015